Sikkerhet på arbeidsplassen: Den komplette guiden for din bedrift
I en tid med digitalisering og fleksibilitet gjennomgår arbeidsmiljøet store endringer. Disse utviklingene medfører imidlertid nye risikoer som må håndteres. Teknologiske innovasjoner bidrar til å forbedre sikkerheten på arbeidsplassen i mange yrker. I denne sammenhengen må bedrifter kontinuerlig fokusere på risikoforebygging for å skape et trygt arbeidsmiljø. I denne guiden får du vite hvordan du kan nå målet om «null ulykker».
Lederskap innen sikkerhet på arbeidsplassen
Hvordan defineres sikkerhet på arbeidsplassen? Det handler om å redusere risikoen for arbeidsrelaterte ulykker og sykdommer. Sikkerhet på arbeidsplassen er et delt ansvar mellom arbeidsgivere, arbeidsledere og ansatte. Alle må bidra til å skape et trygt og sunt arbeidsmiljø.
Arbeidsgiverens ansvar
Arbeidsgiveren er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge arbeidsrelaterte risikoer. EUs strategiske rammeverk for helse og sikkerhet på arbeidsplassen 2021–2027 gir retningslinjer for dette arbeidet:
- Følge gjeldende lovgivning i sitt land;
- Vurdere risikoer;
- Forutse og håndtere endringer;
- Iverksette hensiktsmessige forebyggende tiltak;
- Øke bevisstheten og utdanne personalet;
- Konsultere ansatte eller deres representanter;
- Forbedre sikkerhetsstyringssystemet for å møte fremtidige utfordringer.
Arbeidslederens rolle
Arbeidsledere er tett på virksomheten og er derfor best egnet til å sikre at retningslinjer for arbeidsmiljø følges samt identifisere nye risikoer. Ved å fungere som en kobling mellom medarbeidere og ledelse kan arbeidsledere løfte frem bekymringer som blir lagt merke til.
Hver ansatts individuelle ansvar
Hver medarbeider er ansvarlig for sin egen og sine kollegers sikkerhet. Ved å følge disse fire punktene bidrar de til et trygt arbeidsmiljø:
- Følge sikkerhetsinstruksjoner;
- Bruke personlig verneutstyr (PPE) korrekt;
- Rapportere risikofylte arbeidssituasjoner;
- Bruke sunn fornuft der regler mangler.
Prioriter sikkerhetsopplæring
EUs rammedirektiv 89/391/EØF fastslår at hver arbeidstaker skal få nødvendig yrkesopplæring for å ivareta sin sikkerhet og helse. Arbeidsgivere må sikre at personalet kan identifisere og håndtere risikoer gjennom hele sin karriere.
Opplæring av nye medarbeidere
Opplæring av nye medarbeidere er en viktig del av bedriftens risikoforebyggende arbeid. Den skal være tilstrekkelig og tilpasset arbeidsoppgavene. Opplæringen bør inneholde:
- Beskrivelse av arbeidsmiljøet og trafikkflyt;
- Opplæring i bruk av maskiner og farlige stoffer;
- Bevisstgjøring om virksomhetens risikoer;
- Presentasjon av sikkerhetspersonell;
- Gjennomgang av rutiner ved nestenulykker eller ulykker;
- Vurdering av forståelsen av informasjonen.
Sikkerhetsopplæring gjennom hele karrieren
I tillegg til introduksjonsopplæringen krever rammedirektivet ytterligere opplæring ved:
- Bytte av arbeidsoppgaver eller avdeling;
- Innføring av ny teknologi eller arbeidsmetoder;
- Bytte av arbeidsutstyr;
- Fremvekst av nye risikoer;
- Arbeidsoppgaver som krever regelmessige påminnelser.
Regelmessige påminnelser for økt bevissthet
Regelmessige sikkerhetspåminnelser holder personalet oppmerksom og bevisst. Det kan være månedlige sikkerhetsmøter, plakater eller e-postutsendelser. Bilder og videoer er effektive for å formidle budskapet.
VR-headset er enda mer effektive for å simulere farer eller nødsituasjoner. Å integrere interaktive aktiviteter i bedriftens sikkerhetspolicy fremmer en sikkerhetskultur.
Optimal utstyr for trygge arbeidsstasjoner
Risikoanalyse identifiserer potensielle farer og tiltak for å forebygge ulykker. Det er også viktig å bruke utstyr som er tilpasset de identifiserte risikoene.
Skilt
Skilt er visuelle elementer som signaliserer fare, beskriver en situasjon eller viser ønsket atferd. Eksempler er trafikkskilt, «glatt gulv»-skilt, «nødutgang»-skilt eller farepiktogrammer på kjemikalier.
For å være effektive må sikkerhetsskilt være lett forståelige og synlige for både ansatte og besøkende. Det kreves et universelt bildespråk og regelmessig oppdatering.
Lagringsutstyr
Riktig lagringsutstyr motvirker risikoer som brann, fall, kollaps eller personskader. Hyller og reoler må monteres korrekt og kontrolleres daglig for å unngå overbelastning eller ustabilitet.
Farlige stoffer skal lagres i godkjente skap og inkompatible produkter skal holdes atskilt. Dette reduserer risikoen for brann og kjemiske reaksjoner.
Personlig verneutstyr (PPE)
PPE er et supplement til andre beskyttelsestiltak, ikke en løsning alene. Arbeidsgiveren skal først vurdere risikoene og iverksette tiltak for å eliminere eller redusere dem. PPE brukes som siste utvei.
I tillegg må arbeidsgiveren gi opplæring i korrekt bruk av PPE. Utstyret skal inspiseres og vedlikeholdes regelmessig for å sikre at det er effektivt og oppfyller gjeldende standarder.
Førstehjelpsutstyr
Førstehjelpsutstyr inkluderer førstehjelpsskrin, hjertestartere (AED), øyeskyllingssett m.m. De er viktige verktøy for å beskytte helsen og kan håndtere alt fra mindre skader til akutte nødsituasjoner.
Rask og effektiv innsats kan redusere konsekvensene av en arbeidsulykke eller hjertestans.
Ergonomi på arbeidsplassen
En ergonomisk arbeidsstasjon reduserer risikoen for belastningsskader og psykososiale risikoer. Ved å ta hensyn til ergonomiske prinsipper ved utforming av arbeidsmiljøet forbedres medarbeidernes trivsel. De blir mer oppmerksomme og fysisk i stand til å jobbe trygt.
Arbeidsstasjoner tilpasset personer med funksjonsnedsettelse
En inkluderende bedrift tilbyr gode arbeidsforhold og tilgjengelighet for alle. Å ta hensyn til mangfold, inkludert personer med funksjonsnedsettelse, er avgjørende for sikkerheten. Tilpasning av arbeidsstasjoner og lokaler etter individuelle behov øker komforten og sikkerheten.
